Regjeringen har i de siste årene jobbet for at det skal bli lettere for Grûndere å starte eget AS. I et AS er AS-et næringsdelen og du er ansatt. Det heter i informasjonen som det offentlige har lagt ut at du har rett til sykepenger etter arbeidsgiverperioden på 16 dager fra sykemeldingstidspunktet. I skatteloven heter det lønnsinnberetning og her står det at du har rett på sykepenger når skatter og avgifter er betalt. Du må ha vært arbeidsfør i 26 uker og vært i arbeid i minst 4 uker, her de 4 siste ukene. Den som søker ytelsen skal kunne sannsynliggjøre kravet overfor NAV. Når du blir sykemeldt er kravet til Notoritet og historikk veldig strengt – en praksis fra Trygderetten avsagt i dom fra 2002. Denne Notoritets praksisen er ikke lagt ut offentlig annet enn anført i Trygdedommer slik jeg kjenner det.
I denne sammenhengen betyr det at lønn er rapportert til skatteetaten, du skal være registrert i arbeidsregistret via NAV, det skal foreligge en arbeidskontrakt, det skal foreligge lønnsslipper, skatter og avgifter skal være betalt og lønn skal være registrert på brukskonto hver måned. Kravet om lønnsutbetaling er etter mine begreper for vanlig ansatte og ikke for daglige ledere slik jeg kjenner miljøet blant bedriftseiere i dag. Det skilles ikke på om det er små eller store bedrifter i offentlig forvaltning. Selv i en oppstartsfase er dette et krav. Hvis du tar egenkapital fra egen konto til bedriftskonto for å ha driftsmidler kan det bli sett på som svindel dersom du utbetaler lønn til deg selv. Ingen har klart å fortelle meg hvordan bedriften skal få tilført driftsmidler om ikke fra egen privatkonto. Lønn er driftsutgift. Forvaltningen har liten eller ingen forståelse etter min mening for hvordan en bygger bedrifter, og de ulike utviklingsfasene som er helt normalt å befinnes seg i for å få en lønnsom bedrift.
En kontrakt med deg selv har ingen verdi i denne sammenhengen om en ikke har fått den stemplet på et offentlig kontor eller hos advokat før sykemeldingstidspunktet om at lønn skal utbetales når. Fordi kontrakten kan produseres i ettertid blir det ikke vektlagt. Vær varsom når du skriver kontrakt med å nedtegne når lønn skal være utbetalt. Ofte brukes en standardkontrakt og for eksempel hvor lønn skal være utbetalt 1 hver måned, da venter det offentlige at lønna skal være innbetalt til riktig dato. Det er ikke gitt noen krav om en viss inntjening før en tegner et AS.
En daglig leder og/ eller en med interesser i en bedrift har som oppgave uansett størrelse og inntjening å lede selskapet på en slik måte at overlevelsesevnen sikres og styrkes og at trygghet kan utvikles både for selskapets eksistens og for virksomhetens medarbeidere. Daglig leder har ansvaret for forvaltningen av selskapets menneskelige og materielle ressurser. Bedriften skal ledes i samsvar med lover, forskrifter vedtekter og beslutninger truffet i generalforsamlingen og/eller styret. Kontrollere resultatet av virksomheten i sin helhet og virke for at bedriftens riktig totalresultat oppnås. Og masse, mer. Denne gruppen tar økonomisk og annen risiko og har et stort ansvar.
Vanlige ansatte er pliktig til å medvirke til et godt arbeidsmiljø og er beskyttet av arbeidsmiljøloven (AML) på alle kanter. Det er normalt i Norge at en vanlig ansatt får lønn inn på konto hver måned uten ytterlig avtale enn det som står i kontrakten. Lønn skal utbetales den måneden som er rapportert til skatteetaten, seriøse aktører vet dette.
Undertegnede har vært i det private næringsliv i snart 25 år og kjenner mange ærlige drivere som driver 6 dager i uka gjennom hele året med kun ringehjelp og tar ut minimalt med lønn når de kan. Jeg kjenner også bedriftseiere med mange ansatte som har drevet i 40 år med 6 siffer lønn per år og som kun rapporterer til skatteetaten en gang i året. Atter andre rapporterer til skatteetaten hver måned, men avregner lønn på slutten av året i god tro at en ikke gjør annet enn det en daglig leder har som oppgaver – se ovenfor. Jeg vet om de som har innberettet lønn hver måned som har endt opp med å skatte for mye mer enn de har tatt ut av bedriftskontoen. Daglig ledere lar ansatte gå foran seg selv for å sikre lønnsomheten i bedriften dersom det ikke er mer på bedriftskontoen. Mange venter på oppgjør fra oppdrag som er utført. Det er utallige mange forskjellige rutiner som er etablert hos ulike bedriftseiere og vi tror at vi følger loven og oppfyller vår plikt i bedriften. Ved å følge praksisen fra 2002 kan vi risikere å bryte plikten for å ta vare på ressursene i bedriften, ofte er det hos småskalabedrifter kun lønn til daglig leder som kan regulere økonomien i bedriften.
Daglige ledere og/eller andre som har interesse i bedriften, er gitt anledning ihht AML å ha andre typer kontrakter, men det må være avtalt på forhånd. Det er også vanlig å ha 6 måneder etterlønn, sier ikke det noe om en utsatt gruppe? I AML heter det at «lønn skal være utbetalt annen hver uke om ikke annet er avtalt». I arbeidsgiverguiden i Altinn står det ikke anført når lønn skal være utbetalt. Under revisjonen av 1977-loven pekte Arbeidslivslovutvalget på at det var viktig at reglene etter loven måtte ha en klar og presis utforming, og trakk frem utbetalingsbestemmelsen som et eksempel på at for detaljerte regler kunne være en ulempe. Utvalget stilte spørsmålet om ”en kan oppnå en bedre regel ved å fokusere på resultatet, nemlig sikre jevn utbetaling av lønn”.21 Løsningen ble at reglene om utbetaling av lønn i 2005-loven fikk en mer generell utforming som i stor grad overlot det til partene ved avtale å fastsette lønnsutbetalingen, i motsetning til den tidligere detaljerte lovreguleringen.
Det banale i denne Notoritets praksisen er at den ble etablert i 2002 hvor inngangsbilletten for å tegne et AS var en egenkapital på kr 100 000 og AML regulerte lønnsutbetalingene. I dag er inngangsbilletten kr 30 000 og det er ikke anført i AML som ble endret i 2005 når lønn skal være utbetalt for å sikre lønnsomheten i virksomhetene. Denne praksisen fra 2002 er på overtid etter min mening, og må endres for å sikre daglig ledere i eget AS ved sykdom i dag. Alternativet er at det blir endret tilbake til den gamle AML slik at det ikke kommer mistanker om trygdemisbruk. Slik det praktiseres i dag er ikke tjenlig for noen av partene. Det offentlige bruker store ressurser på å avdekke svindel, og vi som driver bedrift taper når vi blir syk fordi vi ikke kjenner til praksisen. Kommunikasjonen er her totalt fraværende.
Judith E. Majala
Daglig leder